Så er vi her igjen. Sola steker på himmelen, temperaturen i vannet og luften går bare en vei, oppover, og folk går mer uanstendig kledd enn i en finsk sauna. Vi snakker selvfølgelig om perioden på året som kalles Tour de France.
Skrevet av: Sigurd Stenwig
Det har blitt mer og mer vanlig at enkelte møter på jobb etter fellesferien uten antydning til skille og like hvite om ikke hvitere enn da de dro på ferie. Stadig flere i Skandinavia og spesielt i Norge har fått øynene opp for denne vanedannende sporten som i de verste tilfelle kan stjele hele ferier og ødelegge ekteskap. Ja det er faktisk merkelig det ikke er opprett en krisetelefon for Tour de France avhengige i juli månde.
Siden Christian Prudomme tok over Tour de France tøylene alene i 2008, har det skjedd betydelige eksperimenter i Tourens rute. I 2008 fjernet man bonussekunder og antallet tempokilometer har sunket jevnt og trutt. I samme år brukte man Massif Central til å skape spenning i sammendraget tidlig og uten bonussekunder skapte det en ny dynamikk til rittet. I 2009 innførte man igjen lagtempoetappen samtidig som man la opp til et sikkelig klimaks på rittets nest siste dag. Etter undertegnedes mening var det et svært mislykket forsøk da lagtempoetappen i praksis avgjorde rittet etter 4 etapper og Ventoux gav minimal uttelling. I år har man gått tilbake til bonussekunder og fjernet lagtempoetappen. En god beslutning etter min mening og nå kan kanskje temposterke spurtere blande seg inn i kampen om den gule trøyen i den første uken om ikke denne sveitsiske motorsykkelen er alt for overlegen. Andre elementer som man prøver ut i denne årets TdF er brosteinspartier. Sist man kjørte over slikt terreng i Touren var i 2004. Det fikk katastrofale følger for blant annet Euskatels Iban Mayo. Det er nesten sikkert at etappen vil knuse sammenlagtdrømmen til en eller flere av sammenlagtrytterne, men man vinner ikke Tour de France uten å beherske det meste. Likevel er jeg litt kritisk til å la slike etapper komme så tidlig da Tour feltet er så nervøst.
Årets rute er som sagt et nytt lite ekspriment fra ASO og Prudhomme, men intet revolusjonerende sådan. Stort sett er det bare hentet inn gamle elementer og satt dem i en ny pakke. Men i årets rute er det virkelig noe for en hver rytters smak. Brostein, prologer, spurter, små eksplosive bakker, lange bakker, lange utforkjøringer og lange tempoetapper. De fleste elementene er der vært år, men det er første gang på lenge at alle elementene kan tillegges avgjørende betydning for rittets gang. Jeg vil derfor bare ta for meg enkelte etapper jeg mener kan få avgjørende betydning for rittet og den gule trøyens gang.
Etappe 3: Dette er den første etappen en jeg vil dra fram som en potensiell ”Killer etappe”. Selv om vi har hatt både en prolog og en kupert etappe i Ardennene så vil denne etappen skape kaos. Om noen så gjørmeetappen (nr 7?) fra årets Giro vil man lett kunne skjønne hvorfor denne etappen kan få stor betydning for utfallet av touren. I alt 7 seksjoner med brostein skal sykles, 13.2km til sammen. Og var ikke det nok er et av partiene den fryktede arenberg skogen skal passeres. Som i 2004 må vi forvente at enkelte favoritters mulighet til å vinne vil forsvinne etter denne etappen. Feltet vil være ekstremt nervøst og kampen om de første plassene inn på hvert brosteinsstykke vil være enorm. Og Lance Armstrong melder på twitter om at det vil bli en massakre. Som om ikke brosteinen i seg selv, kan vær og vind spille en avgjørende rolle. Med sidevind og regn vil denne etappen bli akopalyptisk.
Hvem er så favoritt til denne etappen. I Tom Boonens fravær stiller Fabian Cancellara sterkt, men han sitter muligens i gul trøye etter prologen og med forplitkelser ovenfor sine kapteiner i Andy og Frank Schleck. Det som i alle fall vil være sikkert er at Saxo Bank vil være blant de første ut på hvert brosteinsstykke. Vår egen Thor Hushovd har vist gode takter i det siste og den norske mesteren kan fort finne på et stunt på denne etappen. Ellers kan både Ballan og Tyler Farrar vise seg fram.
Etappe 8: Vi gjør et sprang forbi mange flate etapper som sannsynligvis vil bli spurter, uten at det nødvendigvis gjør dem til betydningsløse av den grunn, og en sterkt kupert 7 etappe med oppover avslutning. 8 etappe er nemlig den første store fjelletappen. Fem katigoriserte stigninger der 2 av de 3 siste er 1 kategori og befinner seg innen for de siste 50km. Den 1619m høye Col de La Ramaz på 14.3km med 6.8% i snitt vil slanke feltet betraktlig før det vil eksplodere inn i Morzine-Avoriaz med sine 13.6km og et snitt på 6.1%. På toppen er det 1769 til havet og jeg vil tro, ganske luftig. Siste bakke er nok mest kjent for å ha vært bakketempo 4 av de 6 tidligere gangene den har vært med i Touren. Lucien Van Impe kan vel regnes som kongen av denne stigningen, mens Piotr Ugrumov var siste vinner her i 1994. Den gang knuste han Indurain med 3 min. I år vil det være svært lave odds på at Contador vil begynne sin jakt på den gule trøyen på denne etappen, men det er ikke dermed sagt at han nødvendigvis vil vinne. Det er ikke den hardeste stigningen og vi kan risikere at det blir en liten gruppe som kommer samlet til mål. Jeg vil likevel holde en knapp på Robert Gesink som Contadors største utfordrer på denne etappen. Samt at brødrene Schleck må man ikke avskrive.
Etappe 12: En liten godbit mellom alpene og Pyreneene er alltid velkommen og i år er det Mende som vil utgjøre et slags mellommåltid mellom de store fjellkjedene. Mende var også en etappe i 2005 utgaven og i 1995 utgaven av Touren. Henholdsvis vunnet av Marcos Serrano og Laurent Jalabert. Det som er spesielt med Mende er den meget bratte bakken opp til flyplassen og målgang. Om noen så årets Paris Nice eller 2007 utgaven var Mende også der målgang. Vunnet begge ganger av Contador. Etappen i seg selv er kupert hele dagen før de smeller inn i bakken med rundt 4km til mål. Bakken er 3.1km lang og med 10% i snitt. I 2005 gikk et brudd inn, men det hindret ikke favorittene bak å angripe. Spesielt Jan Ullrich gjorde sitt ytterste på den etappen for å distansere Michael Rasmussen som lå på 3 plass. Uansett om et brudd går inn eller feltet er samlet i bunn, forvent et fyrverkeri der mye rart kan skje. Menn med dynamitt i beina vil dominere denne etappen.
Etappe 14: Igjen en etappe som også var en del av Touren 2005. Dette er den første fjelletappen i Touren og vil bli en meget hard og avgjørende etappe. Rimelig rett fram helt til de når bunnen av en av de hardeste bakkene i Frankrike, Port de Pailheres, 15.1km med 8.1% i snitt. Fra toppen er det en lang utforkjøring før de går rett inn i Ax 3 Domaines, 7.9km med 8.3%. I 2005 klarte T-Mobile og Jan Ullrich å få isolert Armstrong, men på grunn av tvilsomme taktikk fra enkelte av lagets ryttere fikk de ikke utnyttet fordelen og Ullrich var heller ikke sterk nok til å utfordre Armstrong. George Totschnig vant den gang. I år kan vi forvente å se RadioShack og SaxoBank som vil prøve å isolere Contador fra sine Astana kompiser. Om de lykkes får vi vente å se, men det er ingen tvil om at det ikke vil bli spart på kruttet på denne etappen. Kan Carlos Sastre gjenta bedriften fra samme sted i 2003 da han syklet over mål med en smukk i munnen? Dette kan kanskje også være en etappe for en rytter som Roman Kreuziger. Det kan bli øyeblikk der favorittene vil se på hverandre og det er tidspunkt for de litt mindre favorittene å slå til.
Etappe 17: Vi hopper forbi to harde pyreneetapper til for å komme til den store kongeetappen i årets ritt, Pau-Col du Tourmalet. Siden vi i år feirer 100års jubileet til Pyreneene i Tour de France, skal man tilbringe hele 4 dager i fjellkjeden. Og spesielt stor ære vil det bli gjort på Col du Tourmalet som skal bestiges 2 ganger i løpet av 2 dager. Sist dette fjellet ble brukt som målgang var i 2004 da man gikk i mål på La Mongie (skisted på fjellet). 4 kategoriserte stigninger der to av dem er 1kat stigninger som kommer litt før og litt etter halveis av etappen er kjørt. Tourmalet får tittelen Horse Cat. Med sine 19km og 7.4% i snitt er det vel fortjent. Skal man vinne Tour de France i år, er dette dagen å ha være i superform. Lance Armstrong, Kløden og Ivan Basso har alle flotte minner fra denne stigningen, mens enkelte andre sliter med den. Roman Kreuziger og Andy Schleck er to ryttere som ikke har vist sitt beste på denne stigningen. Det må de gjøre om de vil vinne. Menchov er en rytter jeg ville holdt et øye med på denne etappen og da feltet kjørte over i 2006 vant Menchov etappen. Dette er siste sjanse for klatrerne å ta tid på temposterke sammenlagfavoritter så blant annet Andy Schleck, Basso, Gesink og Sastre bør virkelig ta fram det aller beste de har.
Etappe 19: En 52km lang tempo i klassisk Tour de France stil. Er ikke sammenlagten avgjort enda kan dette bli en meget spennende etappe. Det blir vel for mye å håpe på at det skal bli like jevnt som i 1989, men både i 2003 og 2006 var det mye som ikke var avgjort før den siste tempoetappen. I 2007 ble det også forferdelig jevnt og som man så i 2005 så kan mye rart skje på en avsluttende tempo, kyllingen husker vel det. Det er svært viktig å huske på at det er ikke bare tempoegenskapene som teller på en slik tempo, også innhentingsevnen og overskudd blir svært viktige faktorer så sent i Tour de France. Det er nesten alltid sammenlagtkanonene som dominerer og selv rene temporyttere vil kunne tape mye tid til antatt dårligere temporyttere for de henter seg ikke godt nok inn. Bare se hva som skjedde med Evans mot Sastre i 2008. Selv om Cancellara er favoritt på papiret tror jeg en annen rytter vil vinne denne etappen.
Dette er de etappene jeg tror får mest å si for sammendraget, men dette er bare et noen av etappene som kan få stor betydning. Selv de flate etappene i den første uken kan få avgjørende betydning for utfallet på grunn av sidevind og velt samtidig som fjelletapper som man tror favorittene vil ta det litt piano på, kan utvikle seg til svært actionfylte affærer der favorittene ikke vil spare på noe. Det som er sikkert er at du må følge rittet for å få med deg alt som skjer og fasiten finnes ikke før man har krysset mållinjen i Paris. Og du kan trygt la solkremen stå, for du vil ikke trenge den fra sofakroken.
